Kriterier for mottagelse av medaljer og utmerkelser i foreningen.
I foreningen er det vedtatt at medaljer og utmerkelser kun skal tildeles og bæres av medlemmer som oppfyller de krav og kriterier som er satt. En medalje eller utmerkelse skal gjenspeile medlemmets innsats og er en anerkjennelse for sitt bidrag til foreningen. Systemet og kriteriene er laget for å inspirere medlemmene til å delta på treff og hjelpe dem til å vokse med erfaring og kunnskap. Når en utmerkelse blir utdelt så vil forhåpentligvis mottakeren sitte igjen med en mestringsfølelse og erfaring som vil bety noe for ham/henne. Det er ikke lenger bare en verdiløs klump med skrapmetall, det er en opplevelse i form av kulde, fysisk og psykisk påkjenning omkranset av et godt kameratskap som blir foreviget gjennom utmerkelsen.
Satser og telling av tjenestedøgn:
Det er lagfører som fører døgn og timer for hvert lag og som videre melder videre til overordnede.
- Et døgn = 24 timer.
- Et ufullstendig døgn telles i timer.
Eksempel:
Treff fra fredag (17:00) til søndag (17:00) = 2 ufullstendige døgn av totalt 7+7 timer + 1 døgn = 1 Døgn og 14 timer
|
FRONTKJEMPERMERKET Det norske Frontkjempermerket innstiftet av ministerpresident Vidkun Quisling høsten 1943 som en anerkjennelse for deltagelse i kampen mot bolsjevismen ble utdelt til norske Frontkjempere som hadde tjenestegjort ved fronten til lands, til sjøs eller i luften. Tildelingen var basert på deltakelse ved fronten og ikke på ekstraordinær eller heltemodig frontinnsats. Norske Frontsøstre som hadde tjenestegjort ved fronten kunne også kvalifiseres til å motta Frontkjempermerket. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Frontkjempermerket:
Foreningens Kriterier For Utdeling Av Frontkjempermerket til Frontsøstre:
|
|
INFANTERI – STORMANGREPMERKET I BRONSE Infanteri-Stormangrepsmerket i Bronse ble tildelt stridende motorisert personell som hadde deltatt i 3 eller flere stormangrep, motangrep, nærkamper eller oppklaring/rekognoserings oppdrag fordelt på like mange dager, med restitusjon tilbrakt i kampstillingene. Angrepene måtte finne sted på forskjellige dager, og hvis flere angrep fant sted på samme dag ble angrepene kun regnet som 1 angrep/dag. Det fantes et merke i Bronse (Mekanisert/motorisert) og et i Sølv (Vanlig infanteri). Foreningens Kriterier For Utdeling Av Stormangrepmerket I Bronse:
|
|
NÆRKAMPSPENNE Nærkampspennen ble tildelt stridende personell som deltok i intens nærstrid hvor fienden var så nærme at man kunne se det hvite i øynene deres. Kriteriene var basert på et samlet antall dager over enn viss periode hvor vedkommende deltok i nærstrid under et større stormangrep, oppklaringspatrulje eller i forsvar under et fiendtlig angrep hvor det ble brukt nærkampsvåpen. Dette kunne både utspinne seg ved fronten eller mot partisaner. Det var også en utregningsformel som beregnet antall dager i nærkamp i forhold til antall dager ved fronten, men utgangspunktet var som følger:
Foreningens Kriterier For Utdeling Av Nærkampspenne i Bronse:
Foreningens Kriterier For Utdeling Av Nærkampspenne i Sølv:
Foreningens Kriterier For Utdeling Av Nærkampspenne i Gull:
 |
|
DET TYSKE IDRETTSMERKET Fysisk fostring og idrett ble tungt vektlagt i Waffen SS og det var normal rutine med daglige treningsprogram. Det tyske idrettsmerket var derfor en betydningsfull utmerkelse. Den var blant annet en av ni utmerkelser som var listet på forsiden av alle relevante SS tjenestedokumenter. I Allgemeine-SS var det ifølge forskriftene et krav om at aspirantene skulle kvalifisere seg til både det tyske idrettsmerket og SA idrettsmerket innen opptaksperioden på 6 måneder. Kriteriene var delt inn i fem forskjellige grener som måtte fullføres. Merket kom i Bronse, Sølv og Gull. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Det Tyske Idrettsmerket i Bronse:
|
|
PANSER ØDELEGGELSEMERKET Panser Ødeleggelsemerket ble tildelt stridende personell som på egenhånd uskadeliggjorde fiendtlige stridsvogner ved bruk av håndvåpen som for eks. håndgranater, panzerfaust, sprengladninger, etc. Utmerkelsen kom i sølv og i gull og var basert på antall ødelagte stridsvogner. Panser Ødeleggelsemerket i Sølv ble tildelt etter 1 bekreftet tilfelle og gullversjonen ble tildelt etter 5 tilfeller. Det var ingen begrensninger for antall tildelinger pr person. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Panser Ødeleggelsemerket i Sølv: Foreningens Kriterier For Utdeling Av Panser Ødeleggelsemerket i Gull:
 |
|
SÅRETMERKET Kriteriene for å kvalifiseres til Såretmerkene i Foreningen er i likhet med de opprinnelige ganske så alvorlige. De vanligste skadene innen levende historie er fallskader, som i verste fall vil forårsake brudd, kutt/sår eller vridninger osv. Kriteriene er tilpasset den hobbyen vi bedriver, da man skal slippe å pådra seg splint eller skuddskader for å kvalifiseres. Selvsagt burde det ikke være et mål å motta en slik utmerkelse. Sort: Foreningens Kriterier For Utdeling Av Såretmerket – Sort:
Sølv: Foreningens Kriterier For Utdeling Av Såretmerket – Sølv:
Gull: Foreningens Kriterier For Utdeling Av Såretmerket – Gull:
|
|
ØSTFRONTMEDALJEN Østfrontmedaljen også kalt frossenkjøtt medaljen var en medalje som ble introdusert (26. mai 1942) for å minnes de som deltok på østfronten under den første vinteren (1941/42) av operasjon Barbarossa (den tyske invasjonen av Sovjetunionen). Medaljen ble utdelt til personell som oppfylte følgende kriterier:
Foreningens Kriterier For Utdeling Av Østfrontmedaljen:
|
|
KRIGSFORTJENESTEKORSET II. KLASSE MED SVERD Krigsfortjenestekorset av 2. klasse med sverd ble hovedsakelig tildelt stridende personell som utviste heltemot, men ikke nødvendigvis i møte med fienden. Her oppstod det en gråsone, og flere som fikk Krigsfortjenestekorset med sverd kanskje heller skulle hatt den ikke stridende versjonen uten sverd. Andre fikk tildelt Jernkorset når de kanskje egentlig heller burde fått Krigsfortjenestekorset med sverd. Krigsfortjenestekorset av 2. klasse uten sverd ble tildelt personer som gjennom deres handlinger viste stor initiativ for den totale krigsinnsatsen, ikke nødvendigvis i militære sammenheng. Det kunne være alt fra sivilister i form av lærere, industrilister, men også militært personell under okkupasjonstjeneste eller som fangeleirvoktere. Foreningens Kriterier For Utdeling Av KVK II. Klasse Med Sverd:
KRIGSFORTJENESTEKORSET I. KLASSE MED SVERD Krigsfortjenestekorset av 1. klasse med sverd ble tildelt stridende personell for utvist heltemot og prestasjoner i tjenesten, ikke nødvendigvis i kamp. Nesten en halv million kors ble utdelt. Krigsfortjenestekorset av 1. klasse uten sverd ble tildelt personer som viste ekstraordinær innsats eller heltemot til støtte for krigsinnsatsen. Utmerkelsen kunne også tildeles diplomater, fangevoktere eller andre personer som bidro sterkt til krigsinnsatsen. Foreningens Kriterier For Utdeling Av KVK I. Klasse Med Sverd:
|
|
JERNKORS II. KLASSE For å oppfylle de opprinnelige kriteriene for å kvalifiseres til Jernkorset av andre klasse måtte vedkommende utøve en enkelt handling av tapperhet i møte med fienden, eller heroiske handlinger som var vurdert til å være langt utover det som var forventet. SS tjenestemenn mottok Jernkorset for en vellykket handling hvor soldaten utmerket seg. Det var ikke uvanlig at et helt lag eller en hel tropp bar Jernkors av andre klasse. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Jernkors II Klasse:
|
|
JERNKORS I. KLASSE For å oppfylle de opprinnelige kriteriene for å kvalifiseres til Jernkorset av første klasse måtte vedkommende utøve ytterlige 3-4 handlinger av tapperhet i tillegg til den som gav ham Jernkorset av andre klasse. Disse kriteriene var kun retningslinjer og det fantes mange unntak. Det kunne være et enkelt tilfelle hvor handlingen hadde en så stor eller avgjørende betydning at vedkommende fikk både jernkorset av andre og første klasse samtidig. En lang, trofast og fremragende militær karrière kunne også være tilstrekkelig for å motta utmerkelsen. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Jernkors I Klasse:
|
|
DET TYSKE KORS I GULL For å oppfylle de opprinnelige kriteriene for å kvalifiseres til Det Tyske Kors I Gull måtte vedkommende gjentatte ganger (6-8) utvise tapperhet eller eksepsjonelle lederegenskaper i strid. Vedkommende måtte på forhånd ha blitt tildelt både Jernkorset av 2. og 1. klasse for å kunne motta Det Tyske Korset i Gull, som var rangert mellom Jernkorset av 1. klasse og Ridderkorset. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Det Tyske Kors I Gull:
|
|
RIDDERKORS For å oppfylle de opprinnelige kriteriene for å kvalifiseres til Ridderkorset måtte vedkommende utvise gjentatte tilfeller av tapperhet eller eksepsjonelle lederegenskaper i strid. Foreningens Kriterier For Utdeling Av Ridderkors:
|
| |
